KRS 1: Klassifisering av anleggsmidler, omløpsmidler, langsiktig og kortsiktig gjeld

1. INNLEDNING OG BAKGRUNN

Definisjon av anleggsmidler og omløpsmidler er inntatt i forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner § 8: “I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen eller fylkeskommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler.”

Videre er det satt krav til balanseregnskapet i vedlegg 3 til forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner, hvor det fremgår at balanseregnskapet skal skille mellom anleggsmidler, omløpsmidler, egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld.

Det er ikke foretatt en nærmere definisjon av langsiktig og kortsiktig gjeld i forskrift om årsregnskap og årsberetning.

Arbeidskapital, definert som omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld, er et viagra onlime sales sentralt begrep i kommunenes økonomistyring, jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner § 7 1.ledd, hvor det fastslås at enhver endring i arbeidskapital skal vises i drifts- eller investeringsregnskapet. Anskaffelse av anleggsmidler skal i det finansielt orienterte system, som kommunene benytter, i all hovedsak henføres til investeringsdelen.

Klassifiseringen av balansepostene påvirker kommunens resultat (regnskapsmessig mer-/mindreforbruk) og økonomiske status ved utgangen av året, hovedsakelig som følge av ulike vurderingsregler mellom anleggsmidler og omløpsmidler.

Vedrørende regler for verdsettelse vises til forskrift om årsregnskap og årsberetning § 8 da denne standard dreier seg om klassifisering.

I standarden brukes benevnelsen ”kommuner” om både kommuner og fylkeskommuner.

2. DRØFTELSE


2.1 Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler

Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner § 8 angir hovedskillet mellom anleggsmidler og omløpsmidler. Anleggsmidler er eiendeler bestemt for varig eie eller bruk og alle andre eiendeler er omløpsmidler. For kommunene, som har et finansielt orientert system, kan bestemmelsen i regnskapsloven § 5-1 ikke uten videre gjøres gjeldende, da dette vil kunne bryte med de growth hair propecia grunnleggende sammenhenger i kommuneregnskapet.

Anleggsmidler

Anleggsmidler inndeles i 3 kategorier: Varige driftsmidler, finansielle anleggsmidler og immaterielle eiendeler.

Varige driftsmidler er fast eiendom, bygninger, anlegg, inventar, utstyr, transportmidler, maskiner m.v. Et varig driftsmiddel kan defineres som et driftsmiddel som forventes brukt mer enn en regnskapsperiode (1 år). Driftsmiddelet må ha en anskaffelseskost på minimum kr 100 000 og ha en økonomisk levetid på minst 3 år regnet fra anskaffelsestidspunktet. Beløpsgrensen på kr 100 000 er tilpasset det faktum at kommunene benytter et finansielt orientert system, hvor endringen av arbeidskapital, anskaffelse og anvendelse av midler, samt bevilgningskontroll, vektlegges fremfor resultatet (regnskapsmessig mer-/ mindreforbruk ).

Aksjer, andeler, obligasjoner og utlån med løpetid utover ett år kan klassifiseres som finansielle anleggsmidler. Formål og intensjon med anskaffelsen vil i stor grad være retningsgivende i forhold til klassifiseringen som anleggsmiddel. Eksempler på finansielle anleggsmidler er utlån til privat personer og bedrifter (etableringslån, utlån til bedrifter - både kommunale og andre), egenkapitalinnskudd i pensjonskasser, kjøp av aksjer og andeler i bedrifter som kommunen har en spesiell interesse av å engasjere seg i eller som er næringspolitisk eller samfunnsmessig motivert (f.eks. attføringsbedrifter, kommunale næringsselskaper, energiverk mv). Det presiseres at finansielt motiverte investeringer i verdipapirer (aksjer, obligasjoner, fond m.v.) alltid vil være omløpsmidler uavhengig av hvilken tidshorisont kommunen har for denne plasseringen.

Kjøp av obligasjoner som kommunen (kommunestyret) på forhånd har bestemt skal beholdes til forfall klassifiseres som finansielle anleggsmidler. Med obligasjoner som holdes til forfall menes finansielle eiendeler, annet enn derivater, strukturerte produkter og utlån, med faste eller bestembare innbetalinger og avtalt forfallsdato, som kommunen har intensjon om og evne til å holde til forfall. Det fastsettes ingen anbefalt beløpsgrense.

Immaterielle eiendeler som f.eks. konsesjoner, rettigheter og patenter, er alltid anleggsmidler.

Omløpsmidler

Kontanter, bankinnskudd, markedsbaserte verdipapirer og fordringer knyttet til kommunens vare og tjenesteproduksjon er omløpsmidler. Normalt vil fordringene forfalle innen ett år. Fordringer som forfaller senere enn ett år regnes også som omløpsmidler, dersom disse er knyttet til kommunens vare- og tjenesteproduksjon. Med vare- og tjenesteproduksjon menes egne aktiviteter i både drifts- og investeringsregnskapet.

Fordringer knyttet til andre formål enn vare- og tjenesteproduksjon og som forfaller senere enn ett år, er finansielle anleggsmidler. I praksis dreier dette seg om formål hvor hovedhensikten er å finansiere andres aktiviteter i form av utlån eller forskottering. Eksempler på dette er forskottering av veianlegg og etableringslån.

Finansielle instrumenter og varederivater som inngår i en handelsportefølje med sikte på videresalg og omsettes på børs eller i et regulert marked, samt har god likviditet og eierspredning, klassifiseres som omløpsmidler i forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner § 8. Dette er uavhengig av om disse verdipapirene har en løpetid på mer enn ett år fra anskaffelsestidspunktet eller ikke vil bli realisert innen ett år. Regnskapsloven § 5-8 har en tilsvarende bestemmelse. I begrepet finansielle instrumenter inngår sertifikater, obligasjoner, aksjer, pengemarkedsfond, aksjefond, obligasjonsfond mv.

Neste års avdrag på utlån regnes ikke som omløpsmidler, men inngår i finansielle anleggsmidler av hensyn til grunnleggende sammenhenger i kommuneregnskapet, samt at all endring av arbeidskapitalen skal vises i drifts- eller investeringsregnskapet.

Også regnskapsmessige periodiseringer som følge av god kommunal regnskapsskikk fører til balanseposter, for eksempel forskuddsbetalte utgifter som husleie, forsikring osv. Denne type poster klassifiseres som omløpsmidler.

2.2 Klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld

Langsiktig gjeld


Langsiktig gjeld er knyttet til formål som nevnt i kommunelovens § 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/likviditetslån, jfr. kommunelovens § 50 nr 5. Eksempler på slik langsiktig gjeld er obligasjonslån, sertifikatlån, lån i banker og kredittforetak mv. Langsiktig gjeld er oppstått i forbindelse med finansiering av egne investeringer (anleggsmidler), refinansiering, investeringstilskudd til kirkeformål (kirkeloven) forskotteringer (som skal regnskapsføres i investeringsregnskapet), utlån mv. Avtale om finansiell leasing anses også som langsiktig gjeld.

Avdrag som forfaller til betaling det påfølgende regnskapsår regnes ikke som kortsiktig gjeld, dvs inngår i langsiktig gjeld, av hensyn til grunnleggende sammenhenger i kommuneregnskapet, samt at all endring av arbeidskapitalen skal vises i drifts- eller investeringsregnskapet.

Bruk av sertifikatlån/kortsiktige avtaler til finansiering av formål som nevnt i KL § 50 er langsiktig gjeld, selv om avtalt løpetid er kort, f.eks. 1,3, 6, 9 eller 12 måneder. Denne type lån refinansieres som oftest fortløpende.

Kortsiktig gjeld

All gjeld i kommunen som ikke er knyttet til formålene i kommunelovens § 50 unntatt likviditetstrekkrettighet/likviditetslån, jfr. kommuneloven § 50 nr 5, er kortsiktig gjeld. Kortsiktig gjeld er som oftest oppstått som følge av kommunens vare- og tjenesteproduksjon. Eksempler på slik kortsiktig gjeld er kassekreditt, skyldig skattetrekk, arbeidsgiveravgift, feriepenger, mva, leverandørgjeld og poster som oppstår som følge av regnskapsføring i samsvar med god kommunal regnskapsskikk.

2.3 Omklassifisering

En omklassifisering mellom omløpsmidler og anleggsmidler eller mellom anleggsmidler og omløpsmidler medfører en regnskapsføring i investeringsregnskapet og eventuelt i driftsregnskapet. Omklassifisering skal kun gjennomføres i unntakstilfeller og verdivurderingen skal gjennomføres før omklassifisering finner sted. Langsiktige anleggsfordringer som har mindre enn 1 år igjen til forfall skal ikke omklassifiseres.

3. STANDARD

1.    Klassifiseringen av anleggsmidler og omløpsmidler baseres først og fremst på definisjonen av anleggsmidler som eiendeler bestemt til varig eie eller bruk.

2.    Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er alltid omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer skal klassifiseres som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller klassifiseres verdipapirene som anleggsmidler.

3.    Andre fordringer som ikke inngår i punkt 2, er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers skal de klassifiseres som anleggsmidler.

4.    Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens §50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jf. KL §50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld.

5.    Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld.

6.    En omklassifisering medfører en regnskapsføring i investeringsregnskapet og eventuelt i driftsregnskapet og verdivurderingen må gjennomføres før omklassifiseringen.

Fastsatt som KRS av styret i Foreningen GKRS 23.06.2005, med endringer 04.12.2008