Endringer i notat om justering av mva og mvakompensasjon
26. juni 2017
GKRS har fastsatt endringer i notatet «Justering av merverdiavgift og merverdiavgiftskompensasjon – regnskapsmessige problemstillinger». Endringene, som er tatt inn med rød skrift, gjelder den regnskapsmessige løsningen for avtaler om tilbakeføring av justeringsinntekt til overdrager, dvs. utbygger, i forbindelse med utbyggingssaker.
I slike saker kan det være avtalt at kommunen helt eller delvis skal tilbakeføre den justeringsinntekten kommunen får etter justeringsreglene i hhv. merverdiavgiftskompensasjonsloven og merverdiavgiftsloven til utbygger. En omtale av slike avtaler ble tatt inn i notatet i 2015. I etterkant av dette kom Kommunal- og moderniseringsdepartementet med en uttalelse i en konkret sak som gjorde det nødvendig å vurdere de regnskapsmessige løsningene i notatet på nytt.
Notatet legger til grunn at overføringen til utbygger kan utgiftsføres i investeringsregnskapet på det tidspunkt overføringen faktisk skjer.
Dersom kommunen har lagt til grunn de regnskapsmessige løsningene som notatet tidligere la til grunn, dvs. at slike avtaler i realiteten utgjorde et lån, kan det etter GKRS’ forståelse ikke regnes som en feil i tidligere års regnskap. Konsekvensen av en omlegging til de regnskapsmessige løsningene i det reviderte notatet, kan regnskapsføres direkte i balansen.
GKRS Foreningen for god kommunal regnskapsskikk har rundet 25 år. Gjennom disse årene er det utarbeidet 14 kommunale regnskapsstandarder, en rekke notater og rammeverk for kommuneregnskapet. Representanter fra foreningen har jevnlig orientert om foreningens arbeid på kurs og konferanser hvor kommunalt regnskap er tema.
1. november 2000 møttes representanter for Kommunal- og regionaldepartementet, KS, NKK og NKRF til stiftelsesmøte. Bildet nedenfor er hentet fra Kommunerevisoren nr. 6/2000 og viser Halvard Kleven, NKRF, Eivind Dahle, KRD, Egil Bjørgum, NKK og Anna Kalvenes, KS som signerte stiftelsesprotokollen. I 2003 kom også Kultur- og kirkedepartementet med som medlem i foreningen.
Etableringen av GKRS innebar et markant skifte i fastsettelsen av god kommunal regnskapsskikk. Fra en situasjon der staten gjennom detaljerte forskrifter og enkeltavgjørelser fastsatte hvordan kommunenes regnskaper skulle avlegges, ble kommunene, regnskapsprodusentene og revisorene trukket direkte inn i fastsettelse av regnskapsskikken. Den organisering av standardarbeidet som ble valgt gjennom etablering av GKRS var basert på en utredning gjennomført av Ernst & Young v/ nåværende leder i fagkomiteen Øyvind Sunde, på oppdrag fra KRD.
Noen år før etableringen av GKRS hadde NKK, NKRF og Høgskolen i Agder satt ned en komite for å etablere standarder for god kommunal regnskapsskikk. Komiteen fikk imidlertid lite gjennomslag i praksis. Fart i standardsettingen ble det derfor først ved etableringen av GKRS, med god drahjelp fra endringer i kommuneloven og nye budsjett- og regnskapsforskrifter.
GKRS formål er å fremme og utvikle god kommunal regnskapsskikk. Hovedoppgaven å utarbeide og utgi standarder for god kommunal regnskapsskikk i henhold til kommuneloven, samt å fortolke prinsipielle spørsmål i tilknytning til avgitte standarder. Utkast til den første standarden ble sendt på høring i november 2021 og de to første foreløpige standardene, KRS nr. 1 Klassifisering av anleggsmidler, omløpsmidler, kortsiktig og langsiktig gjeld og KRS nr. 2 Anskaffelseskost og opptakskost, ble fastsatt i desember 2022. Disse standardene ble også de to første endelige standardene i juni 2005. Ved 25 års jubileet er det fastsatt til sammen 14 KRS-er, alle med status som endelige bortsett fra en opphevet standard. Et spesielt omfattende arbeid har vært utarbeidelsen av rammeverk for kommuneregnskapet. Rammeverket har vært et viktig bidrag i den samlede forståelsen av det kommunale regnskapssystemet.
På stiftelsesmøtet ble det første styret i foreningen valgt. Dette besto av Egil Bjørgum, NKK, Trond Ø. Christensen, KRD, Anna Kalvenes, KS og Willy Johansen, NKRF. Styreleder var Egil Bjørgum. Senere har Bente Fylken og Svein Henry Berdal vært styreledere.
Foruten styret består foreningen av en fagkomite med to representanter for hver av medlemsorganisasjonene. I tillegg har Den norske Revisorforening, Fagforbundet og statsforvalterne (til 2018) hatt observatører i fagkomiteen. Mange av medlemmene og observatørene har hatt lang fartstid i fagkomiteen. Arbeidet har dermed vært preget av stor grad av kontinuitet.
Styret og fagkomiteen utfører sitt arbeid først og fremst i møter. Arbeidet mellom møtene og sekretærbistand for styret og fagkomiteen ivaretas av en utredningsleder. De første årene var Jon Ivar Stakkeland ansatt som utredningsleder. Siden 2007 er Knut Erik Lie leid inn fra NKRF som utredningsleder. I tillegg bistår NKK med administrative oppgaver som regnskapsførsel og drift av nettsidene.
Foreningen vil rette en takk til alle som har bidratt i arbeidet med utvikling av god kommunal regnskapsskikk gjennom 25 år. Foruten de 55 personene som har vært med i styret eller fagkomiteen, rettes takken også til alle som har engasjert seg gjennom høringer eller på annen måte.
De foreslåtte endringene i KRS nr. 3 gjelder først og fremst innarbeiding av og nødvendige endringer som følge av forskrift om minimumsavdrag. Videre er beskrivelsen av refinansiering endret. Blant annet ved at vilkåret at innløsning og låneopptak skal skje «uten unødig tid» mellom er tatt ut. Dette ble oppfattet som vanskelig å operasjonalisere og kunne tolkes mer innskrenkende enn kommuneloven gir grunnlag for. Det er også tatt inn noe mer veiledning om identifisering av låneopptak, avdrag og refinansiering ved bruk av obligasjons- og sertifikatlån som refinansieres hyppig. Dette er også illustrert med eksempler i vedlegg.
KRS nr. 5 Endring av regnskapsprinsipper, estimater og korrigering av tidligere års feil
Det foreslås tatt inn et eget punkt i standarden om endring av avskrivningstid på varige driftsmidler. Valgt løsning er at bokført verdi endringstidspunktet fordeles over ny gjenværende avskrivningstid, dvs. en såkalt «knekkpunktløsning». Dette samsvarer med foreslått løsning i Kommunal- og distriktsdepartementets høringsnotat av 8.5.2025 om endringer i budsjett- og regnskapsforskriften og i selvkostforskriften – avskrivningstid, kalkylerente og framføringsperiode. Videre er standarden gjort klarere med hensyn til når tidligere års feil kan korrigeres direkte mot egenkapitalen. Det er kun feil som ikke har påvirket netto driftsresultat og/eller arbeidskapitalen som kan rettes direkte mot egenkapitalen. Korrigering av ulike typer feil er også drøftet i eget vedlegg til standarden.
