Lån – Opptak, avdrag og refinansiering

1. INNLEDNING

1. Denne standarden omhandler regnskapsføring av låneopptak, bruk av lån, avdrag på lån og refinansiering av eksisterende lån.
2. Lån klassifiseres som langsiktig gjeld i balansen. Avdrag på lån føres enten i driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Standarden definerer om avdragene klassifiseres som driftsutgift eller investeringsutgift.
3. Med budsjett- og regnskapsforskriften forstås forskrift av 07.06.2019 nr. 714 om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv.
4. I standarden brukes benevnelsen "kommuner" om både kommuner og fylkeskommuner.

1.1 Avgrensning av virkeområde

1. Kommuneloven bestemmer hva det kan tas opp lån til og hvordan kommunen skal avdra sine lån. Denne standarden innebærer ingen tolkning av disse bestemmelsene i kommuneloven.
2. Reglene om hvor mye kommunene skal betale i avdrag på sine innlån er gitt i kommuneloven og forskrift av 27.09.2024 nr. 2348 om minimumsavdrag på lån for kommuner, fylkeskommuner, kommunale og fylkeskommunale foretak, interkommunale samarbeid og interkommunale selskaper (minimumsavdragsforskriften). Standarden innebærer ingen tolkning av avdragsbestemmelsene.

2. REGELVERK

1. Kommuneloven § 14-9 gir regler for skillet mellom drift og investering. Ifølge budsjett- og regnskapsforskriften § 2-1 første ledd omfatter driftsregnskapet bl.a. løpende inntekter som skal dekke utgifter til drift, herunder avdrag på lån. Investeringsregnskapet skal i henhold til § 2-2 første ledd omfatte bl.a. utgifter til investeringer i anleggsmidler finansiert ved nærmere angitte inntekter, herunder bruk av lån. Bestemmelsene åpner for at avdrag på lån etter nærmere vilkår kan regnskapsføres både i driftsregnskapet og investeringsregnskapet.
2. Kommuneloven § 14-14 fastsetter vilkårene for å ta opp lån. Kommuner kan bare ta opp lån til formål som nevnt i kommuneloven § 14-15 til 14-17 og til formål hjemlet i annen lov, jf. trossamfunnsloven § 14 fjerde ledd og gravplassloven § 3 tredje ledd. Lån kan bare tas opp innenfor de rammer som kommunestyret selv har vedtatt, og tiltaket skal ha hjemmel i en bevilgning i investeringsbudsjettet. Eksisterende lån kan refinansieres.
3. Bruk av lån er den delen av et lån som faktisk er brukt til finansiering av investeringer i regnskapsåret. Bruk av lån regnskapsføres i investeringsregnskapet, jf. budsjett- og regnskapsforskriften § 2-6 første ledd. Den delen av lånet som ikke er brukt, registreres på memoriakonto.
4. Kommuneloven § 14-18 første ledd fastsetter at kommunenes samlete lånegjeld etter § 14-15 første og andre ledd og § 14-16 skal avdras årlig og minst være lik avskrivninger justert for forholdet mellom lånegjeld og avskrivbare anleggsmidler basert på bokførte verdier. Beregning av minimumsavdrag er nærmere regulert i minimumsavdragsforskriften.

   Driftsregnskapet skal minst belastes med avdragsutgifter tilsvarende minimumsavdraget, jf. budsjett- og regnskapsforskriften § 2-5 første ledd andre punktum.

   Avdrag på lån utover minimumsavdraget er som hovedregel utgift i driftsregnskapet. Slike avdrag skal bare føres i investeringsregnskapet hvis det finansieres av inntekter her, jf. budsjett- og regnskapsforskriften § 2-5 første ledd tredje punktum. Dette gjelder også innfrielse av langsiktig gjeld som finansieres av inntekter i investeringsregnskapet.

5. Mottatte avdrag på videreutlån etter kommuneloven § 14-17 føres i investeringsregnskapet, jf. budsjett- og regnskapsforskriften § 2-2. Det samme gjelder avdrag kommunen betaler på innlån til videreutlån, jf. budsjett- og regnskapsforskriften § 2-5 andre ledd.

   Mottatte avdrag på videreutlån finansiert med lån, kan bare finansiere avdrag på lån eller nye utlån, jf. kommuneloven § 14-17 andre ledd. Dersom slike mottatte avdrag benyttes til å betale avdrag på lån etter kommuneloven § 14-15 første og andre ledd og § 14-16, skal dette ikke redusere minimumsavdraget, jf. kommuneloven § 14-18 tredje ledd.

6. Kommunene kan ta opp lån til eget lånefond, jf. kommuneloven § 14-14 tredje ledd. De øvrige bestemmelsene i kommuneloven om lån gjelder også ved bruk av lånefond. Også unntaket fra anordningsprinsippet om at det er faktisk finansiering som regnskapsføres i investeringsregnskapet og ikke låneopptaket, gjelder for lånefond, herunder bruk av memoriakonto for ubrukte lånemidler, jf. budsjett- og regnskapsforskriften § 2-6 første ledd. Det skal settes opp og føres drifts-, investerings- og balanseregnskap for lånefondet, jf. budsjett- og regnskapsforskriften § 5-2, jf. § 1-1 første ledd bokstav d).

   Lånefondet skal føre mottatte avdrag på interne utlån i drift, men det gjelder ikke hvis låntaker har ført avdraget i investering, jf. budsjett- og regnskapsforskriften § 9-2.

3. DRØFTELSE

3.1 Definisjoner

1. Følgende begreper skal i denne standarden forstås som følger:

1. Kommune: Kommunen som juridisk enhet (kommunen som rettssubjekt). Kommunen omfatter kommunekassen, kommunale foretak, interkommunale politiske råd og kommunale oppgavefellesskap som ikke er egne rettssubjekt og lånefond. Brukes også om fylkeskommunen som juridisk enhet bestående av fylkeskommunekassen, fylkeskommunale foretak mv.
2. Lånefond: En ordning der det etableres et eget regnskap for innlån til kommunen, hvor innlånene til lånefondet lånes videre ut til de ulike regnskapsenhetene innenfor kommunen som rettssubjekt.
3. Minimumsavdrag: Det minste beløpet kommunen må betale i avdrag på sine innlån, med unntak av lån til videreutlån og likviditetslån. Minimumsavdraget beregnes ut fra avskrivningene, de avskrivbare driftsmidlene og lånegjelden i regnskapsenhetens årsregnskap.
4. Refinansiering: Opptak av et nytt lån for å nedbetale et annet lån. Refinansiering innebærer ingen endring i kommunens samlete lånegjeld.
5. Regnskapsenhet: En enhet som inngår i kommunen som rettssubjekt og skal utarbeide eget årsregnskap. Følgende enheter er regnskapsenheter i henhold til kommuneloven:

• kommunekassen
• kommunale foretak
• interkommunale politiske råd (IPR) og kommunale oppgavefellesskap (KO), med unntak av IPR/KO som inngår i kommunekassens årsregnskap i kontorkommunen
• lånefond

6. Videreutlån: Utlån finansiert med innlån som kommunen har tatt opp med hjemmel i kommuneloven § 14-17. Omfatter også forskuttering av andres investeringer med avtale om full refusjon. Utlån som en regnskapsenhet har finansiert med lån fra en annen regnskapsenhet, regnes som videreutlån dersom utlånet for kommunen som rettssubjekt samlet sett er finansiert med eksterne innlån.
7. Lån til videreutlån: Lån som kommunen har tatt opp med hjemmel i kommuneloven § 14-17 til finansiering av videreutlån. Interne lån fra en regnskapsenhet til en annen regnskapsenhet innenfor kommunen som rettssubjekt, regnes som lån til videreutlån bare dersom lånet er anvendt til eksterne utlån.

3.2 Regnskapsføring av låneopptak og bruk av lån

1. Regnskapsføring av låneopptak i balanseregnskapet skal skje på transaksjonstidspunktet, det vil si på det tidspunktet det oppstår en gjeldsforpliktelse overfor långiver. Dette vil som hovedregel være på tidspunktet for likviditetsoverføringen.
2. Kun den delen av et lån som er brukt til å finansiere utgifter i regnskapsåret, skal føres i investeringsregnskapet, jf. budsjett- og regnskapsforskriften § 2-6. Dette er resultatet etter at bruk av lån er regnskapsført i samsvar med budsjett og redusert med strykninger etter reglene i kapittel 4 i budsjett- og regnskapsforskriften. Den delen av et lån som ikke er brukt, registreres på memoriakonto for ubrukte lånemidler.
3. Ved interne utlån fra en regnskapsenhet til en annen innenfor kommunen, f.eks. fra kommunekassen til et kommunalt foretak, skal den interne långiveren bare føre utlån i samsvar med bruk av lån hos den interne låntakeren. Dette innebærer at interne låntakere ikke vil ha ubrukte lånemidler i sitt regnskap som stammer fra interne lån.
4. Omkostninger som påløper i forbindelse med låneopptak og refinansiering av lån (gebyrer, provisjoner mv.), regnskapsføres som renteutgifter i driftsregnskapet. Over- og underkurs ved opptak av lån regnskapsføres i samsvar med KRS nr. 2 punkt 3.2.

3.3 Tidspunkt for regnskapsføring av avdrag på og innløsning av lån

1. For lån som er klassifisert som langsiktig gjeld, skal avdrag regnskapsføres i drifts- eller investeringsregnskapet i samsvar med punkt 3.4 og 3.5 nedenfor.
2. Avdrag på lån skal etter anordningsprinsippet utgiftsføres på transaksjonstidspunktet, dvs. på det tidspunkt gjeldsforpliktelsen overfor långiver faktisk reduseres.
3. Ved forskuddsbetaling i forhold til avtalt tilbakebetalingsplan, samt innløsning av lån, regnskapsføres forskuddsbetalingen eller innløsningen på det tidspunkt likviditetsoverføringen finner sted.
4. Ved vesentlige endringer i de kontraktsmessige vilkårene i en låneavtale, f.eks. vesentlig endring i avdrags- og/eller rentevilkårene, skal lånet føres ut av balansen og ny gjeld balanseføres. Dette gjelder likevel ikke dersom endringene innebærer at lånet refinansieres, jf. punkt 3.6 nedenfor. Utgifter/inntekter og tap/gevinst knyttet til endring av avtalen regnskapsføres på det tidspunkt avtalen endres.

3.4 Regnskapsføring av avdrag i drifts- eller investeringsregnskapet

1. Avdrag på lån tatt opp etter kommuneloven § 14-15 første og andre ledd, § 14-16, trossamfunnsloven § 14 fjerde ledd og gravplassloven § 3 tredje ledd, skal som hovedregel føres i driftsregnskapet.
2. Driftsregnskapet skal minst belastes med avdrag som samlet tilsvarer minimumsavdraget, beregnet etter reglene i minimumsavdragsforskriften. Dette gjelder uavhengig av om det betales mer eller mindre enn planlagt for det enkelte lån. Også avdrag på lån ut over minimumsavdraget skal som hovedregel føres i drift.
3. Selv om plikten til faktisk å betale avdrag minst tilsvarendeminimumsavdraget ikke er oppfylt, skal driftsregnskapet belastes med avdrag tilsvarende minimumsavdraget. Det manglende beløpet utgiftsføres som avdragsutgift med motpost kortsiktig gjeld. For å unngå at total gjeld viser et for høyt beløp, skal langsiktig gjeld i slike tilfeller reduseres med tilsvarende beløp. Den kortsiktige gjeldsposten gjøres opp ved å nedbetale langsiktig gjeld, redusere opptatt beløp ved låneopptak eller ved refinansiering av lån.

   Dette gjelder likevel ikke for kommunale foretak dersom kommunekassen, et annet eller andre kommunale foretak i kommunen til sammen har utgiftsført avdrag som er tilsvarende høyere, jf. minimumsavdragsforskriften § 2-2.

4. Avdrag på lån utover minimumsavdraget, herunder innfrielse av langsiktig gjeld, skal føres i investeringsregnskapet hvis de finansieres av inntekter i investeringsregnskapet.
5. Punkt 1 til 4 ovenfor gjelder på samme måte for interne innlån.

3.5 Avdrag og mottatte avdrag på lån til videreutlån

1. Mottatte avdrag på videreutlån skal regnskapsføres i investeringsregnskapet, jf. budsjett- og regnskapsforskriften § 2-2 første ledd bokstav d. Mottatte avdrag på videreutlån kan bare finansiere avdrag på lån eller nye utlån.

   Det følger av kommuneloven § 14-18 tredje ledd at mottatte avdrag på videreutlån kan benyttes til å betale avdrag på lån til andre formål enn videreutlån. Avtalebetingelsene kommunen har på sine innlån til videreutlån kan imidlertid begrense denne muligheten.

2. Avdrag på lån som er tatt opp etter kommuneloven § 14-17, skal utgiftsføres i investeringsregnskapet, jf. budsjett- og regnskapsforskriften § 2-5 andre ledd. Dette gjelder også dersom avdraget finansieres på andre måter enn av mottatte avdrag på videreutlån.
3. Dersom kommunen ikke benytter alle mottatte avdrag på videreutlån til å betale avdrag på kommunens innlån i investeringsregnskapet eller til nye utlån, skal det overskytende beløpet avsettes til bundet investeringsfond. De samme begrensningene som ligger på bruk av mottatte avdrag på videreutlånte midler, ligger på bruk av fondet.

3.6 Refinansiering av lån

1. Refinansiering innebærer at kommunen tar opp et nytt lån med formål om å innfri ett eller flere eksisterende lån og at det er sammenheng mellom låneopptaket og innløsningen. Dette kan skje ved at det inngås avtale med ny kredittinstitusjon om overføring av hovedstolen. Det regnes også som refinansiering at ett eller flere av de vilkår som var bindende for begge parter i opprinnelig låneavtale, blir endret. Slike endringer vil typisk være endring av avdragsperiode eller avdragsmåte. Endring av rentebetingelser som var avtalt å ligge fast i lånets løpetid, vil også kunne anses som refinansiering.

   Refinansiering medfører ingen endring i kommunens arbeidskapital, og skal derfor ikke regnskapsføres i kommunens drifts- eller investeringsregnskap, kun i balansen. Bokført verdi av langsiktig gjeld i balansen skal ikke endres.

   Utgifter/inntekter og tap/gevinst knyttet til innfrielse og opptak av nytt lån skal regnskapsføres på det tidspunkt avtalen endres.

2. I forbindelse med refinansiering av lån kan pålydende på det nye lånet avvike fra de lånene som refinansieres. Dette gjøres gjerne med bakgrunn i vedtatte låneopptak og budsjetterte avdrag på lån. Differansen mellom innløste lån og nye lån anses som opptak av nye lån som regnskapsføres iht. punkt 3.2 eller som avdrag på lån som regnskapsføres iht. punkt 3.4 eller 3.5. Differansen kan også bestå både av opptak av lån og avdrag på lån.
3. Innløsning og opptak av nytt lån som ikke regnes som refinansiering etter nr. 1, regnskapsføres som to separate transaksjoner. Innfrielsen regnskapsføres som avdrag iht. punkt 3.4 eller 3.5. Låneopptaket regnskapsføres i samsvar med punkt 3.2.
4. Prinsippene i nr. 1 til 3 ovenfor gjelder tilsvarende for obligasjons- og sertifikatlån. Denne type lån har gjerne kort løpetid og det vil som regel være flere forfall i løpet av regnskapsåret hvor lånet som forfaller erstattes av et nytt lån. For å avgjøre hva som skal regnskapsføres som henholdsvis avdrag, låneopptak og refinansiering, kan det være nødvendig å se flere lån og transaksjoner i sammenheng. Dette er eksemplifisert i vedlegg til standarden.

3.7 Driftskreditt og likviditetslån

1. Benyttet driftskreditt og likviditetslån skal i henhold til KRS nr. 1 Klassifisering av anleggsmidler, omløpsmidler, langsiktig og kortsiktig gjeld klassifiseres som kortsiktig gjeld. Det følger dermed av arbeidskapitalprinsippet at opptak av likviditetslån eller driftskreditt kun regnskapsføres i balansen. Tilsvarende skal også oppgjør eller innfrielse av slike lån kun regnskapsføres i balansen.

3.8 Spesielle forhold ved bruk av lånefond

1. Kommunen kan etablere et lånefond. Lånefondet er et regnskapsmessig mellomledd mellom de eksterne långivere og kommunen for øvrig. Det avlegges eget drifts-, investerings- og balanseregnskap for fondet. Lånefondet kan bare låne ut internt, dvs. innenfor kommunen som rettssubjekt. Utlån til låntakere utenfor kommunen som rettssubjekt skal regnskapsføres i kommunens investeringsregnskap. Innenfor disse rammene skal lånefondets regnskap avlegges i samsvar med de kommunale regnskapsprinsippene. Så lenge ikke annet følger av budsjett- og regnskapsforskriften eller dette avsnittet, vil prinsippene i denne standarden også gjelde dersom kommunen har lånefond.
2. Lånefondet inntektsfører bruk av lån i samsvar med budsjett- og regnskapsforskriften § 2-6 første ledd.
3. Kommunen foretar opptak av lån til investeringer gjennom lånefondet og låner de ut internt til de regnskapsenhetene som skal finansiere investeringene. Interne låntakere skal regnskapsføre låneopptak fra fondet i takt med faktisk bruk av lån. Regnskapsføring av låneopptak fra lånefondet forutsetter at lånefondet har foretatt tilstrekkelige låneopptak, og at det har skjedd en likviditetsoverføring fra långiver til lånefondet.
4. Reglene om beregning og betaling av minimumsavdrag i kommuneloven gjelder uavhengig av om kommunen har lånefond eller ikke. Reglene om å beregne minimumsavdrag og belaste driftsregnskapet med avdrag tilsvarende minimumsavdraget gjelder ikke for lånefondet. Kravet til budsjettbalanse i kommuneloven § 14-10 første og andre ledd gjelder imidlertid for lånefondet. Ved beregning av minimumsavdrag for øvrige regnskapsenheter skal eventuelle ubrukte lånemidler i lånefondet fordeles på og øke lånegjelden til de øvrige regnskapsenhetene i kommunen (lånefondets interne låntakere), jf. minimumsavdragsforskriften § 3-4 fjerde ledd.
5. Dersom kommunens mottatte avdrag på utlån og refusjoner av gitte forskotteringer overstiger kommunens avdrag på innlån etter kommuneloven § 14-17, skal det overskytende beløpet avsettes til bundet investeringsfond, jf. drøftelsen i punkt 3.5 nr. 2. Også innlån til videre utlån og forskotteringer kan foretas via lånefond. Derfor kan det bundne investeringsfondet også anvendes til å dekke avdrag på og innfrielse av innlån fra lånefond.

4. ANBEFALING

1. Regnskapsføring av låneopptak i kommunens balanseregnskap skal skje på det tidspunkt det oppstår en gjeldsforpliktelse for kommunen overfor långiver.
2. I driftsregnskapet til hver enkelt regnskapsenhet skal det føres avdrag på lån som samlet minst tilsvarer minimumsavdraget beregnet for den enkelte regnskapsenheten.

   Kommunale foretak kan belaste driftsregnskapet med lavere avdragsutgifter enn beregnet minimumsavdrag for foretaket, dersom kommunekassen eller andre kommunale foretak utgiftsfører tilsvarende høyere avdrag.

3. Avdrag på lån for den samlede lånegjelden etter kommuneloven § 14-18 første og andre ledd utover minimumsavdraget, regnskapsføres i driftsregnskapet med mindre det er finansiert av inntekter i investeringsregnskapet.
4. Avdrag på lån til videreutlån og mottatte avdrag på videreutlån regnskapsføres i investeringsregnskapet. Dersom kommunen ikke benytter alle mottatte avdrag på videreutlån til å betale avdrag på kommunens innlån i investeringsregnskapet eller til nye utlån, skal det overskytende beløpet avsettes til bundet investeringsfond.
5. Refinansiering av eksisterende lån regnskapsføres kun i balansen og ikke i drifts- eller investeringsregnskapet. Justeringer av lånegjelden som gjennomføres i forbindelse med refinansiering, regnskapsføres som opptak av nye lån og/eller avdrag på lån.

VEDLEGG: Avdrag, opptak og refinansiering av obligasjonslån

I dette vedlegget vises enkelte eksempler på regnskapsføring av avdrag, opptak og refinansiering når kommunen har lånegjeld i form av obligasjons- eller sertifikatlån. Eksemplene er ikke uttømmende. De innebærer heller ingen anbefaling om hvordan kommunene kan organisere låneopptak, avdrag og refinansiering ved bruk av slike låneprodukter.

Eksempel 1:

Kommunen har et obligasjonslån med hovedstol på 100 mill. kroner som forfaller i løpet av året. Kommunestyret har ved fastsettelsen av årsbudsjettet vedtatt at det skal tas opp nye lån med 10 mill. kroner. Reglene om minimumsavdrag innebærer at kommunen skal betale avdrag på 5 mill. kroner.

Kommunen avregner avdragskravet i forbindelse med refinansieringen, mens det nye låneopptaket gjennomføres som opptak av et nytt obligasjonslån. Kommunen gjennomfører følgende transaksjoner:

1. Innfrielse av gammelt lån på 100 mill. kroner som refinansieres med et nytt lån på 95 mill. kroner. Differansen på 5 mill. kroner regnskapsføres som avdrag på lån ved innfrielse av det gamle lånet. De resterende 95 mill. kroner regnes som refinansiering og føres som ren balanseføring.
2. Kommunen tar opp et nytt obligasjonslån på 10 mill. kroner som regnskapsføres som et ordinært låneopptak.

Regnskapsføringen blir som følger:

A-1) Innfrielse av obligasjonslån:
Bank	K	100 000
Langsiktig gjeld	D	100 000
Avdrag på lån (DR)	D	5 000
Kapitalkonto	K	5 000
A-2) Opptak av obligasjonslån (refinansiering):
Bank	D	95 000
Langsiktig gjeld	K	95 000
B) Opptak av nytt obligasjonslån (låneopptak):
Bank	D	10 000
Langsiktig gjeld	K	10 000
Ubrukte lånemidler (memoriakonto)	D	10 000
Motkonto memoriakonto	K	10 000

Eksempel 2:

Som eksempel 1, men kommunen ønsker å avregne både avdragskravet og det nye låneopptaket i forbindelse med refinansiering av det eksisterende obligasjonslånet.

Lån som forfaller i året	100 000
– Minimumsavdrag	5 000
+ Nye låneopptak	10 000
Nytt obligasjonslån	105 000

Ved innfrielse av det gamle lånet på 100 mill. kroner regnskapsføres 5 mill. kroner som avdrag på lån. De resterende 95 mill. kroner regnes som refinansiering og føres som ren balanseføring. Av det nye lånet regnes 10 mill. kroner som nytt lån og føres på memoriakonto for ubrukte lånemidler.

Regnskapsføringen blir som følger:

Innfrielse av obligasjonslån:
Bank	K	100 000
Langsiktig gjeld	D	100 000
Avdrag på lån (DR)	D	5 000
Kapitalkonto	K	5 000
Opptak av nytt obligasjonslån:
Bank	D	105 000
Langsiktig gjeld	K	105 000
Ubrukte lånemidler (memoriakonto)	D	10 000
Motkonto memoriakonto	K	10 000

Eksempel 3:

Kommunen har ved starten av året en portefølje av obligasjons- og sertifikatlån på til sammen 125 mill. kroner. I løpet av året forfaller 80 mill. kroner av disse lånene.

Av lånene på 125 mill. kroner er 100 mill. kroner lånt ut internt til egne kommunale foretak. KF-ene betaler totalt 15 mill. kroner i avdrag på de interne lånene, og har belastet sine driftsregnskaper med disse avdragene. Beregnet minimumsavdrag utgjør 12 mill. kroner, hvorav 2 mill. kroner gjelder kommunekassens egen gjeld.

Det er vedtatt nye låneopptak på 20 mill. kroner. Det nye låneopptaket skal i sin helhet lånes ut til investeringer i KF. Kommunen ønsker å opprettholde ekstern lånegjeld på nivå med de interne utlånene.

	Kommune-kassens del	Andel utlånt til KF	Totalt
Lånegjeld 1.1.	25 000	100 000	125 000
Avdrag	-2 000	-15 000	-17 000
Nye låneopptak	0	20 000	20 000
Beregnet lånegjeld 31.12.	23 000	105 000	128 000

Behov for nye lån i løpet av året blir dermed:

Lånegjeld 1.1.	125 000
Beregnet lånegjeld 31.12.	128 000
Netto økning lånegjeld	3 000
Lån som forfaller i året	80 000
Nytt låneopptak	83 000

Ved innfrielse av de gamle lånene regnskapsføres totalt 17 mill. kroner som avdrag på lån, hvorav kommunekassens minimumsavdrag på 2 mill. kroner er regnskapsføres i kommunekassens driftsregnskap. De resterende 15 mill. kroner som tilsvarer mottatte avdrag på interne utlån, er inntektsført i kommunekassens investeringsregnskap og kan utgiftsføres som avdrag i kommunekassens investeringsregnskap. Dette skyldes at avdragene på de interne lånene er belastet KF-enes driftsregnskaper slik at driftsregnskapet for kommunen samlet sett blir belastet med avdrag på 17 mill. kroner.

Av det nye lånet regnes 20 mill. kroner som nytt lån og føres på memoriakonto for ubrukte lånemidler. Gitt at KF-ene gjennomfører investeringer som budsjettert, blir disse lånemidlene lånt ut videre internt og ubrukte lånemidler reduseres igjen (dette er ikke vist i eksemplet nedenfor). De resterende 63 mill. kroner regnes som refinansiering etter standarden og føres som ren balanseføring.

Regnskapsføringen i kommunekassen av transaksjonene med ekstern långiver blir som følger:

Innfrielse av obligasjonslån:
Bank	K	80 000
Langsiktig gjeld	D	80 000
Avdrag på lån (DR)	D	2 000
Avdrag på lån (IR)	D	15 000
Kapitalkonto (BAL)	K	17 000
Opptak av nytt obligasjonslån:
Bank	D	83 000
Langsiktig gjeld	K	83 000
Ubrukte lånemidler (memoriakonto)	D	20 000
Motkonto memoriakonto	K	20 000

Revidert KRS fastsatt av styret i Foreningen GKRS 11.12.2025 med virkning fra og med regnskapsåret 2026. Den reviderte standarden erstatter standard vedtatt 19.09.2019.